Jack Hermansson, ukronet Europamester i UFC?

I kampsportenes historie har rivalisering mellom nasjoner, men selvsagt også verdensdeler vært en drivende kraft for publikumsinteresse og billett- og medieinntekter.

I catchwrestling hadde man de legendariske oppgjørene mellom Frank Gotch og Georg Hackenschmidt som dro opp mot 30.000 publikummere for å se om det var USA eller Europa som produserte den beste catchwrestleren.

I boksing hadde de tyske Max Schmeling mot amerikanske Joe Louis og mange andre megamatcher der verdensdeler rivaliserte mot hverandre.

I bryting har USA/Iran og USA/Russland trukket øyne og penger til sporten.

For MMA sin del må jo oppgjøret mellom Vesteuropas McGregor mot Østeuropas Nurmagomedov være den klart største regionale rivaliseringa og den største PPV-suksessen deres noensinne med 2,4 millioner solgte PPV. Her snakker man hundrevis av millioner dollar i inntekter og millioner av nye fans.

Med dette som bakteppe må man se på tittelsystemet i MMA.

I boksing, kickboksing, bryting, thaiboksing, ADCC og de fleste andre kampsporter er regionale og nasjonale titler en integrert del av rankingsystemene og ikke minst en viktig måte å skape blest om kamper og utvikle sportsprofiler.

Tenk for eksempel hvor mye mer blest en weltervekstkamp mellom f.eks Emil Meek og Nicolas Dalby kunne fått om det var om en nordisk UFC-tittel? Eller om Khamzat Chimaev mot Leon Edwards hadde vært om en EM-tittel?

Både sponsorer og publikum tiltrekkes av gyldne belter og i en knallhard sport der karrierer kan være korte og kun en mann kan være ubestridt verdensmester hadde regionale titler vært både gode hypeskapere, men også mål i seg selv som man kan være stolt av den dagen kroppen tvinger hanskene på hylla.

I MMA er det dog kun rene organisasjonstitler som gjelder. Uavhengige ranking- og tittelsystemer finnes omtrent ikke. UFC har sine egne og de er nok de mest prestisjefylte på verdensbasis med bakgrunn i deres vektklassers dybde. Bellator er en god nummer to, ONE sine titler er vel sammen med Rizin for det meste de facto asiatiske regionale titler. EFC samme for Afrika.

De genuine regionale titlene som omtrent alle andre kampsporter har finnes omtrent ikke i MMA og det stjeler mye av glansen fra topputøvere som ikke er verdensmestere ennå. Hvor mange tilfeldige fans og sponsorer bryr seg om nummer 11 på UFC sin ranking? Hadde han eller hun kunne smykket seg med et asiatisk eller afrikansk eller europeisk etc tittelbelte hadde interessen kunne vært mye større.

Vi kan sammenligne dette med grapplingsporten jeg har min bakgrunn fra. I BJJ er de fleste konkurranser åpne og det medfører at brasilianske og amerikanske utøvere tar hjem de aller fleste prestisjefulle gullmedaljer verden over. De beste utøverne fra andre regioner kan fort ende uten medaljer da de møter flerfoldige ganger verdensmestere og gjerne tidlig pga seeding. I ADCC-systemet derimot må du ha pass fra din verdensdel for å kunne konkurrere i deres respektive regionale mesterskap. Her har Andreas Olsen, Trond Saksenvik, Julia Wiebe, Devi Ahuja, Kethe Engen og Eduardo Rios fra det norske grapplingmiljøet tatt EM-gull. Men ingen av de kom seg helt opp til verdenstoppen som John Olav Einemo så sensasjonelt gjorde. De kan likevel for alltid smykke seg med tittelen Europamester.

Så hva med Jack Hermansson i MMA? Han skulle opprinnelig møte briten Darren Till, men møter nå italieneren Marvin Vettori. De skal gå 5 runder på lørdag. 5 runder mellom to av de beste i 84 kilo i verden. Vettori tapte på kun delt dommeravgjørelse mot nåværende mester Adesanya. Jack har kjørt over topprankede Branch, Jacare og Gastelum på sin vei mot toppen. Hadde ikke et EM-tittelbelte vært på sin plass i denne kampen?

Jack kom jo inn i UFC fra posisjonen som tittelholder i Cage Warriors som de facto nok er å regne som den mest prestisjefulle vesteuropeiske tittelen. Men når han kom inn i UFC i 2016 var britiske Michael Bisping verdensmester og nederlandske Gegard Mousasi ranket som nummer 8 i verden. Ville vært vanskelig å argumentere for at Jack skulle vært den beste europeiske middelvekteren da? Men sett at det var et system for EM-titler i UFC så kunne Jack med basis i sine seire over britene Scott og Askham ha hatt et legitimt krav på å utfordre om en EM-tittel f.eks mot Mousasi da. En kamp som mye lettere kunne blitt satt som hovedkamp på et europeisk UFC-show for å glede den europeiske fansen og ikke minst sponsormassen.

Men nå i dag er faktisk Jack den ubestridt beste europeiske middelvekteren. Med Gustafssons uvisse karrieresituasjon er han den høyest rangerte aktive nordiske utøveren og etter Gustafsson og Joachim Hansen den høyest rangerte nordiske fighteren noensinne. Som nr 4-utfordrer i divisjonen er han ranket over de andre europeerne Till, Akhmedov og Vettori. Alt som mangler er et tittelbelte for å sette litt ekstra glans over det hele. Og med ESPN-avtalen til UFC som krever et visst antall tittelmatcher i året så hadde regionale titler fra alle de største verdensdelene vært et botemiddel for avlyste og utsatte matcher som stikker kjepper i hjulene for Dana White.

Så kanskje Jack skulle laget seg et eget belte etter en seier til helga? Kanskje vi alle skulle gå på gofundme og være med å betale for et uformelt EM-belte for han? Med nok delinger på sosiale media hadde Dana White fått dollartegn i øynene...

Det er jo ingen tvil om at mannen fortjener det. Han er allerede vår ubestridte europeiske toppfighter i 84 kilo. Og med en seier lørdag står han langt fram i køen for muligheten til å hente tittelen hjem til Europa igjen som Michael Bisping gjorde i 2016.

For å vise verden på nytt at europeisk MMA er noe av det beste som er å by på.