Joachim Tollefsen: - Jeg er bare ute etter én ting, og det er å bli verdens beste MMA-fighter.

Joachim Tollefsen er endelig tilbake!

Etter en oppvarmingsmatch i mars skal du endelig møte en ordentlig hardhaus i buret igjen. Hvordan føles det?

Det føles godt å være tilbake der jeg hører hjemme, og målet mitt har alltid vært å slå de beste. Som i alt annet er det de tøffe utfordringene som får deg til å vokse som person og utvikle seg som fighter.

Jeg er bare ute etter én ting, og det er å bli verdens beste MMA-fighter.

Motstanderen din er blant annet ukrainsk mester i bryting. Du trener med en olympisk sølvmedaljist i bryting. Hvilken rolle tror du det kommer til å spille?

At motstanderen min er ukrainsk mester i bryting betyr veldig lite for meg. Målet mitt er å bli den beste versjonen av meg selv, og jeg trener alltid for å bli best. Der mange legger slagplaner for å unngå posisjoner fokuserer jeg bare på å alltid ha et svar på det som måtte skje i en kamp.

Det er ingen ting han kan gjøre mot meg, ingen posisjoner ingen situasjoner som ikke Mark allerede har gjort på meg tusen ganger bedre. Å trene med Mark Madsen ser jeg på som et privilegium. Han er en av verdens aller beste brytere, og er i ferd med å utvikle seg til en komplett MMA-fighter. Jeg kan ikke få en bedre sparringspartner rundt min vekt.

Lettvektsdivisjonen er jo tettpakket av dyktige brytere. Hva er din tilnærming til den type motstander?

Bryting har alltid vært det som er den største trusselen for mitt “game”, men jeg jobber hver eneste dag med å bli en bedre versjon av meg selv. Jeg kan ikke gjøre noe annet enn å gjøre mitt beste, og den dagen det ikke er bra nok kommer jeg til å lære masse om meg selv for å videreutvikle meg mot veien for å bli best. Men når det er sagt er en av mine sterkeste sider også submission gamet mitt fra bunnen.

Du er i ferd med å etablere deg som fast maincardfighter på Olympian Fight Night. Hva tenker du om mulighetene det gir deg?

Jeg ser på den muligheten jeg har fått som gull verdt. Der er ingen større scene å konkurrere på i europa som en skandinavisk fighter med unntak fra UFC etter min mening. Det opplegget rundt dette stevnet er så proffesjonelt man får det, og jeg er i tillegg så heldig at jeg får se fra innsiden hvor mye arbeid det ligger bak.

Det Maria og Mark madsen har fått til på så kort tid for MMA i Danmark er det bare å ta av seg hatten for. Jeg har enormt stor respekt for de begge to. På mattene og utenfor. Jeg håper vi har noen som kan matche dem i Norge når den tid kommer.

Alle snakker jo om hvor høy og hvor bra rekkevidde du har for din vektklasse. Men er det noen ulemper med det og måter å omgå dem du kunne opplyst alle våre prospektive høye utøvere om der ute i Norges land?

Det er alltid fordeler og ulemper, men den største utfordringen min personlig er at tyngdepunktet mitt ligger vesentlig høyere enn min motstanders. Dette kan gi dem en fordel i brytingen, men alt handler om å være ærlig med seg selv om sine svakheter og jobbe kontinuerlig for å tette de hullene så godt man kan. Men jeg skal love en ting, og det er at ingen ting kommer gratis når du møter meg i buret.

Ditt fokus har jo vært skaderehab de siste årene. Hvordan har du mentalt taklet den utfordringen?

De årene jeg var ute med skade, har vært de tøffeste dagene i mitt liv. Jeg prøvde å leve en dag av gangen for å unngå å tenke på fremtiden. Hadde det ikke vært for den hjelpen jeg fikk av familien min, min kjæreste, trenerene mine og vennene mine hadde jeg nok aldri kommet meg tilbake.

Det var mange netter jeg aldri fikk sove fordi jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre med livet mitt om jeg ikke ble frisk igjen. Jeg har levd hele mitt voksne liv på matta, og jeg har ofret utrolig mye for å kunne følge drømmene mine. Det er ingen fallskjerm.

Styrketrening har jo blitt en viktig del av treningsopplegget ditt. Hvordan vil du anbefale unge utøvere å tilnærme seg den treningsformen?

Det beste tipset jeg kan gi i forhold til all trening er å omgi seg med personer som vil ditt beste, og som motiverer deg hver dag, spesielt de dagene du ikke kan finne motivasjon selv.

I forhold til styrketrening vil jeg anbefale at du legger alt arbeidet i å bli sterkere i kjernemuskulaturen. Ikke fokuser på å løfte tungt, hvor mye du tar i benk og sånt. Tren smart og tren ofte. Da holder kroppen lengre.

Noen du vil rose eller rise helt til slutt?

Det er mange som trenger ros. Det er nok ikke mange som får så mye støtte hjemmefra som det jeg gjør. Mamma, pappa og min søster har alltid vært der for meg. Jeg anser meg selv som ekstremt heldig.

Andreas Lagaard har vært der for meg siden dag én. Vi konkurrerte sammen da jeg gikk min første MMA-turnering i Shooto EM i Tyskland, og han har fikset så og si alt for meg siden. Han har gjort mer for norsk MMA enn noen andre etter min mening.

Yngve Apneseth har vært der for meg i mange år, og uten han hadde jeg nok ikke klart å bygge opp kroppen min igjen. Jeg er ekstremt takknemlig for alt han har gjort for meg.

Erik Iversen på olympiatoppen har vært der for meg etter operasjonene mine, og uten hans oppfølging hadde nok ikke livet mitt vært som det er i dag.

Jonny Wong som har vært der for meg de siste månedene med trening er jeg også veldig takknemlig for.

Men mest av alt er ekstremt glad i mitt team på Frontline. Det er nok ikke alle der som forstår det men uten dem hadde jeg ikke vært den personen jeg er i dag. Jeg vokste opp på mattene sammen med dem som rollemodeller og ser på dem som mine brødre. Mohsen Bahari, onkel “Teta”, Jack Hermansson, Håkon Foss, Tore Morten Otterstad, Simeon Thoresen og Kenneth Bergh er den kjernen som var der da jeg gikk over til å konkurrere i MMA som amatør. Senere har teamet vokst og folk som Sigmund Hollerud, Christoffer Darre, OJ Mandt, Elijas Paknys og flere har så og si blitt de personene jeg ser hver dag. Og som motiverer meg til å bli bedre så de ikke kan vinne på trening!

Jeg er ekstremt heldig som har så mange flotte personer i livet mitt. Den som trenger ris er OJ fordi han er tjukk! Ses i danmark alle sammen, enten fra tribunen eller fra skjermen! Husk å ikke blunke!