Elijas Paknys: - Om man vil noe nok så får man det til.
/Elijas Paknys gjør sin proffdebut 8. juni.
Endelig får du proffdebuten din. Fortell oss om kaoset i mars når du egentlig skulle gå din første proffkamp.
Mars var litt interessant måned for meg. Hadde oppkjøring til kamp som skulle være 9. mars men ble avlyst fordi motstanderen "skadet" kneet. Var så heldig at Andreas Lagaard klarte å fikse en ny kamp i Cage Warriors to uker seinere. Så måtte jeg ta noen medisinske tester for å kunne konkurrere. Så gikk turen til Danmark for å gå kamp. Har veid meg inn, spist meg opp og seks timer før kamp fikk jeg vite at kampen er avlyst siden motstanderen ikke klarte å ta en av testene.
Du har virkelig fått kjent på det mentale trøkket det usikre MMA-livet bringer etter det der. Hva tror du at du har lært av det?
Ja, har kjent det ganske heftig. Har mistet endel kamper både som amatør og nå som profesjonell også. Jeg føler at jeg lærte å være kald. Det er selvfølgelig kjipt og man får masse følelser når man får høre at kampen du har trent så hardt til er avlyst. Men så må man bare se og forstå at det er en del av sporten. Man må bare ta med det man har lært fra campen og jobbe videre til neste kamp.
Nå skal du møte dansken som du egentlig skulle møte i mars. Hva er dine tanker om han som motstander?
Fra det jeg har sett så virker han stor og tung og at han blir sliten fort. Jeg føler meg på topp, og har gjort det i ganske lang periode nå. Stamina, kondisjonen, styrke og teknikk er på topp og det skal jeg vise 8 juni.
Du har jo stille og rolig bygd deg opp til å bli en av de mest solide utøverne på Frontline Academy. Hva kan du fortelle oss om din kampsportbakgrunn og din tilnærming til sporten MMA?
Siden jeg var liten så hadde jeg lyst til å starte å trene kampsport men fikk aldri lov av moren min. Så begynte jeg å trene på et treningssentret som hadde MMA treninger i et lite innelåst rom uten vinduer som har vært en industriell fryser før. Så siden jeg ikke fikk lov å trene boksing av mamma så måtte jeg velge noe mye verre, nemlig MMA. Trente i skjul en liten periode og har holdt på med det siden jeg var 15-16. Videre flytta jeg til Oslo og begynte på Frontline Academy der jeg lærte det meste jeg kan idag. Er evig takknemlig for alle som hjalp meg og brukte tid på meg her på Frontline.
Nå er du på kanten av profflivet. For alle unge utøvere med stjerner i øynene der ute, hva vil du si er ditt viktigste tips til suksess?
Det jeg tror er viktigste er å vite hva man vil, ha et mål for hva man vil oppnå med det man driver med. Når man har klart å definere målet og har bestemt for å gjøre alt man kan får å nå målet er man klar for å sette igang. En annen ting som er nesten like viktig for meg er rutiner. Trening, mat, jobb og sove rutiner holder meg på den rette veien.
Og hva angrer du selv på at du ikke gjorde helt fra begynnelsen av?
Egentlig ikke så mye. Ser ikke noe grunn å angre på ting man ikke kan forandre. Kunne selvfølgelig startet karrieren tidligere. Kunne trent MMA-fokusert helt fra starten. Men som alt annet i livet så må man lære av erfaring. Har lært en del siden jeg var 16 og jeg kommer til å lære mye mer og det syns jeg er en fin del av MMA-karriere og livet generelt.
Du kombinerer jo studier med fulltids MMA-satsing. Hvordan får du det til å gå rundt?
Om man vil noe nok så får man det til. Er akkurat ferdig med Bachelor i byggingeniør studiet. Syns det var tøft men det var verdt det. Vanligvis gikk dagene i et med to treninger, skole og jobb ved siden og det ble lite fritid. Jeg har lært masse og vokst mye på den tiden og angrer ikke et sekund på det. Men jeg merker at det er veldig deilig å bli ferdig, og nå kan jeg fokusere på det jeg elsker å gjøre, sloss.
Noen du vil nevne eller takke helt til slutt?
Vil gjerne takke alle gutta på Frontline, alle trenere og sparringspartnere. En spesiell takk til Andy som har hjulpet meg med boksing og skal bli med ned til Danmark igjen. Og Veldig stor takk til Jonny Wong, PTen min som har utviklet meg til den bjørnen jeg er idag. Han har hjulpet meg masse med styrke og kondisjon og det skal jeg vise 8. juni!