- Det har vært en litt spesiell camp.

Luan Jashari Frantzen er klar for Battle Arena.

Nå får vi endelig sett deg i proffkamp igjen! Fortell oss om de årene du har måttet vente på sidelinjen?

Det er omtrent seks og et halvt år siden jeg sist gikk kamp. Det er så lenge siden at noen av de nye treningspartnerne mine ikke engang var myndige sist jeg konkurrerte. Siden den gang har jeg operert kneet to ganger til. Heldigvis fikk jeg gjort det under korona, da alt sto stille. Og som man sier, alle gode ting er tre – nå fungerer det endelig som det skal (bank i bordet).

Det er jo en ny vektklasse. Hvordan føles kroppen i forhold til det?

Jeg har trent mye styrke de siste årene, så jeg måtte nesten ha kuttet av et bein eller to for å klare 56,8 kilo igjen. Derfor er jeg fornøyd med vektklassen for nå. Men neste gang blir det nok en vektklasse ned, tror jeg! Det har uansett vært digg å slippe å kutte så mye denne gangen.

Hva er dine tanker om showet og motstanderen?

Battle Arena er et bra stevne med dyktige arrangører. Det er en veldig fin plattform for unge, up-and-coming fightere, men også for gamlinger som meg som gjør comeback. Det er flere som har gått kamper i Battle Arena og som nå slåss på høyt nivå i store organisasjoner. Bare se på O.J. og Ole Magnor, som gjør det kjempebra i Oktagon og UAE. Motstanderen er en striker med boksebakgrunn, så det blir gøy.

Direktesport skal jo vise kampen din. Er du glad for at norsk media støtter grasrots-MMA?

Ja, det er kjempebra for norsk MMA.

En av de du slo som amatør, Jake Hadley, har jo vært innom selveste UFC. Hva er dine ambisjoner for returen til buret?

Morsom historie. Hadley pleide å sende meg tilfeldige hat-meldinger på instagram, som en gal eks. Men så sluttet han da han kom inn i UFC. Og i retrospekt savnet jeg de psykose-meldingene hans. Kanskje det er fordi jeg savner meldingene hans at jeg vil slåss igjen? Men fra spøk til alvor, han er en kjempegod fighter. Men vi takler ikke tryne på hverandre. Jeg har en del planer fremover, men det tar vi etter denne kampen.

Hva er dine sportslige planer for neste år?

De sier at man ikke kan ta igjen tapt tid, og at når toget er gått, så er det for sent. Men sist jeg skulle se Ole gå i Oktagon i Slovakia, tok jeg taxi fra Polen til Tsjekkia for å ta igjen bussen jeg mistet fra Katowice. Jeg fanget bussen over grensa og kom meg i tide for å se Ole gå i Slovakia! Alt er mulig, så lenge viljen er der. 2025 blir et spennende år for Luan.

Hvem er dine forbilder i det norske MMA-miljøet?

Jeg har vært veldig heldig og hatt Thomas Hytten som min første MMA-trener, og så Simeon Thoresen rett etterpå som min andre. Begge er pionerer i hver sin generasjon, så de er selvsagt forbilder. Så er det jo Emil, Jack og Mohsen, som på hver sin måte har vært utrolig viktige for norsk MMA og virkelig satt oss på kartet. Men noe av det kuleste å følge med på nå, er alle de unge MMA-fighterne som kommer opp! Uten å tenke for mye, kommer jeg hvertfall på fem stykker vi mest sannsynlig kommer til å se i UFC i fremtiden!

Noe du ønsker å meddele helt til slutt?

Det har vært en litt spesiell camp, for å si det sånn. Men jeg har fått utrolig mange fine meldinger og telefoner fra folk som både vil hjelpe meg til kamp og som vil se meg gå igjen. Det har virkelig vært motiverende, takk! Stor takk til Ali Rahimi, Simeon Thoresen, Tord Araldsen og Jurij Rekai, som har hjulpet meg i campen. Og takk til deg, Andreas, som fikset dette og ordnet kampen for meg!