Ismar Blagoje: - Jeg vil slåss mot de beste, og vil jeg vinne over de beste

Vi har snakket med “Balkan Bull”.

Du er Norges mest meritterte amatørutøver nå etter først å ha tatt NM-tittelen på Battle Arena og så vunnet Cage Warriors amatør-Grand Prix! Fortell oss om ditt kampår 2018 og spesielt de to triumfene?

- Kampåret 2018 for min del har vært veldig begivenhetsrikt. Jeg har nå gått fem kamper i MMA, og fikk min debut i Thai boksing. Det har bra for på begge fronter og jeg har gått ubeseiret ut av alle kampene. Battle Arena kampen min mot Adrian Jahre var hittil den tøffeste kampen jeg har gått. Jeg må innrømme at jeg undervurderte Adrian litt, og ble veldig overrasket over hvor flink han faktisk var. Selve arrangementet var bra organisert, og det var godt å se så mange norske fightere på samme kort.

- Når det gjelder Cage warriors så skulle jeg gå min semifinale mot en ubeseiret Ash Amos men han måtte trekke seg samme dag som kampen skulle gå, han ble erstattet av en fighter som jeg mener ikke hadde noe å gjøre i buret med meg. Selve kampen ble holdt i Colchester en arena jeg er veldig godt kjent med (4 av 6 kamper har gått her). Så var det den store kampen, finalen. Jeg, min coach Chris Nilsen og min hovedtreningspartner de siste årene Adrian «Isbjørn» Haugen ankom arrangementet og det første jeg tenkte var «fuck dette var litt større en antatt». Vi hadde en god gameplan, som var å se an situasjonen deretter prøve å ta kampen til buret for så å ta kampen til kampen. Han jeg gikk mot var ca 198 cm høy og veide betydelig mer enn mer. Kampen var i ‘93 og jeg går rundt 92-94 kilo. Når kampen først traff bakken, så var det ikke så mye han kunne tilby av motstand, og det ble en seier via submission 2 min i første runde.

For den jevne norske MMA-fan er du ennå et ubeskrevet blad. Fortell oss om din kampsportbakgrunn og hvem utøveren Ismar Blagoje er?

- Jeg er opprinnelig fra Bosnia og Hercegovina, og dette er noe jeg bærer med mye stolthet. Derav navnet «Balkan Bull». Jeg startet relativt sent med MMA. Tanken om å gå i buret er noe jeg har lekt med i årevis, og bestemt meg for å gå i det som het da BC MMA (en del av Cage Warriors nå). Det var virkelig noe for seg selv, men på grunn av småskader og ny jobb så ble det lenge før neste kamp. Utenom det så er jeg hovedsakelig en BJJ person. Jeg startet med dette for ca 8-9 år tilbake, men nivået da var ikke det det er hos oss ( Frontline Muay Thai ) nå. Jeg er brunbelte under Prof. Paulo Roberto og Prof. Maicon Gomes, samtidig har jeg trent Thai boksing. Det startet først som en spøk hvor jeg lekte litt breial med thai gutta, men så fant jeg ut at jeg likte clinchen som er en stor del av Thai boksing. Etter dette var det veldig naturlig for med å kombinere disse to og gå over til MMA.

Nå står du på kanten av en proffkarriere i Cage Warriors, noe bare en håndfull norske utøvere har oppnådd i sine karrierer, så som f.eks Jakob Løvstad, Håkon Foss, Alexander Jacobsen, Thomas Robertsen, Mohsen Bahari, Kenneth Bergh og Jack Hermansson. Hva tenker du om det?

- Jeg tenker at jeg fortjener det. Ikke for å virke arrogant, men jeg liker en god utfordring, og hittil så er det kun Adrian Jahre som har gitt meg det jeg på utsikt etter. Jeg vil slåss mot de beste, og vil jeg vinne over de beste.

Det er mange unge aspirerende fightere der ute. Hva vil du si at hemmeligheten til din suksess har vært? Hvilke råd vil du gi til neste generasjon?

- Glem Ego, du er ikke best, og du kan ikke best. Ta til deg ting fra alle mennesker som er rundt deg, og gå ut av komfortsonen din. Disiplin er en viktig del av min oppdragelse og vite det at alt er ikke lagt opp til deg. Verden venter ikke på deg. Så tren hardt, og kontinuerlig. Om du ikke er opplagt til å gå til gymmet, så ha disiplin nok til å gå. Det er disse øyeblikkene som virkelig skiller ut de som vil ha det og som får det til og de andre.

2019 ligger vidåpent foran deg. Hvor ser du deg selv hen på slutten av året i karrieren din?

- Jeg er 30 år gammel, og blir 31 i Juni. Jeg vil gå mest mulig kamper og jeg vil gå mot de som er best. Hvis jeg får det som jeg vil så skal jeg være topp fem i Cage Warriors med en tittelkamp i sikte tidlig 2020. Dette vil føre til at jeg må tilrettelegge mer av hverdagen min til dette, men jeg har solid mennesker rundt meg, og mennesker som virkelig bryr seg om meg og det jeg holder på med.

Middelvektstittelen i Cage Warriors var jo i en av ledestjernene i det norske MMA-miljøet Jack Hermanssons eie i to år fra 2014-2016. Er det et mål du kunne tenkt deg å sette deg?

- Absolutt. Jeg tenkte ikke på dette før, men titler er noe jeg liker. Jeg liker å vite at det arbeidet jeg legger inn fører til noe mot slutten. Morsomt ting med mine titler er at den tøffeste tittelkampen jeg har hatt er også den tittelen som har minst WOW-faktor over seg. Det var Battle Arena.

Fortell oss om treningspartnere du har som du mener vi vil se mye mer til fremover både i amatør og proff?

- Det er så mange, men hvis jeg skal trekke ut noen så er det Jon Vetle. Fantastisk person først og fremst. Når han var 15 år så måtte jeg kutte vekt samtidig som han var allerede på vekt. Allikevel så bestemmer han seg for å bli med meg inn i badstuen og hjelpe meg kutte. Jeg veldig imponert over det han får til, og ikke minst innstillingen hans. Marwan Palani er i mine øyner den beste overall fighteren vi har på gymmet. Han hatt et par skader men det ser ut som om 2019 blir et stort år for han. Kim Bravie som gikk en tittel kamp i november, er en utrolig spennende fighter med et virkelig killer instinkt når han setter i gang. Camilla Bergstrøm som er den tøffeste fighteren jeg har sett skal mest sannsynlig gå sin andre kamp i MMA. Hun trenger litt tid, men hun kan bli skummel god. Vi har et par unge fighere som venter sin debut, og Fabian Ufs som er ung mann, men har allerede et par seiere i MMA. Til slutt er det Eric «Dragan aka Gulltann» de Sousa. Hvis han slutter å lage musikk, og satser på MMA så kan han virkelig få til noe.

Har du til slutt noen du vil nevne eller gi oppmerksomhet til på slutten av intervjuet?

- Trenerne mine Chris Nilsen, Paulo, Maicon og sagene bryteklub ( Hamid, Hussein og Hakim ), og Roger Gracie BJJ. Menneskene som jeg trener med på gymmet, og menneskene som følger meg på min reiser min egen lille hær. Jeg har fått så utrolig mye støtte, og det er sikkert mennesker jeg har glemt å nevne, men jeg vil virkelig takke alle for det de har gjort.